Dagbladet skriver i dag om at krigere fra Usbekistan sannsynligvis kjemper mot nordmenn nord i Afghanistan. Det dreier seg om krigere fra Islamic Movement of Uzbekistan (IMU). Tilfeldigvis skrev jeg et essay om blant annet nettopp denne organisasjonen tidligere i år. 

IMU ble stiftet av veteraner fra borgerkrigen i Tajikistan som nektet å gå med på fredsavtalen i 1997. De ble etter hvert presset til Taliban-styrte Afghanistan, hvor de fikk etablere treningsleire og konspirere med andre jihadister - inkludert Al Qaeda. Kort oppsummert var IMU aldri særlig vellykket, og fikk ikke bred støtte hos folk flest i regionen. For å sitere meg selv: “a foreign-funded organization with its headquarter abroad consisting of foreign fighters, the IMU did not appear to be a popular insurgency”. De gjennomførte diverse raid i Usbekistan og Kirgisistan men var lett match for sikkerhetsstyrkene i begge land.

Under invasjonen i 2001 ble IMU nesten utslettet, men har i likhet med Taliban klart å gjenoppbygge organisasjonen i Pakistan hvor de etter sigende nå mønstrer ca. 1000-1500 krigere. Disse skal imidlertid ha kommet under stadig mer press det siste året grunnet det pakistanske militærets operasjoner i grenseområdet, samt amerikanske droneangrep. Det blir dermed spekulert i faren for at disse blir “presset” hjem til Usbekistan.

Det har vært kjent en stund at IMU har krigere i Nord-Afghanistan, men brorparten befinner seg fortsatt i treningsleire i Pakistan. Det er lite som tyder på et fullskala IMU-opprør i Faryab-provensen, selv om Aftenpostens sikkerhetsanalytiker mener organisasjonen får stadig mer støtte. Jeg kjenner ikke situasjonen i Faryab i detalj, men på generell basis kan jeg si at IMUs ekstreme islamisme er lite populær blant usbekere, og at det er mye av grunnen til at de har slitt med oppslutningen tidligere.